Donate Now

I tusener av år har Tempelhøyden vært et hellig sted for alle verdens monoteistiske religioner. I de siste 1300 årene, har området vært under muslimsk kontroll; og på grunn av den politiske følsomheten, har ingen systematisk arkeologisk utgraving noensinne fått tillatelse til undersøkelser. I 1967, etter seksdagerskrigen, lot Israel Awaqf (det muslimske organet som styrer stedet) beholde kontrollen.
Israelsk lov om antikviteter krever en utgraving før det tillates bygging på arkeologiske steder. Awaqf valgte å ignorere denne loven da de i 1999, ulovlig nærmest høvlet ut en stor grop på Tempelhøyden for bygging av inngangen til en moské og dumpet ca. 400 lastebillass – 9000 tonn – med jord som inneholdt store mengder med arkeologiske gjenstander i Kedrondalen like nord for tempelhøyden.

Tunge anleggsmaskiner brukes til å grave en ny inngang til “Salomos staller” (November 1999). Dette arbeidet med å fjerne 9000 tonn jord, rik på gamle gjenstander ble gjort uten arkeologisk tilsyn.

Arkeologene Dr. Gabriel Barkay og Zachi Dvira forsto at jorden som bare ble dumpet representerte en skattkiste av informasjon knyttet til Tempelhøydens historie, til tross for at skattene brutalt ble revet vekk fra sine opprinnelsessteder.

I 2004 grep de denne enestående muligheten og etablerte Tempelhøydens Undersøkelsesprosjekt med det formål å redde de gamle gjenstandene og gjennomføre forskning som vil styrke vår forståelse av Tempelhøydens arkeologi og historie.

Dette prosjektet har med årene blitt et globalt utdanningsforetak hvor mer enn 150.000 mennesker har deltatt i løpet av ti års drift, et antall som er enestående for et arkeologisk prosjekt hvor som helst i verden. Slik entusiastisk interesse vitner om betydningen av Tempelhøyden og de antikvitetene som avdekkes. I tillegg har det offentlige bistått oss i arbeidet med å forstå noen av de funn som er vanskelige å identifisere. Via et eget nettsted hvor bilder av disse funnene er vist, inviteres publikum til å hjelpe oss med å fastslå innholdet av de unike funnene. Dette å involvere et globalt publikum av interesserte deltakere, er enestående i arkeologiens historie, og har vist seg viktig og verdifullt i driften og utviklingen av prosjektet.

Denne ideen er levende uttrykt i Salmenes bok:

Tjenerne dine elsker steinene i Sion, de lider med henne som ligger i grus
(Salmenes Bok 102:14)

Nå inviterer vi deg til å være en del av den neste fasen av denne oppgaven ved å støtte finansieringen av analyse og publisering av prosjektets funn.

Siden Tempelhøyden aldri har blitt utgravd, gir de gamle gjenstandene hentet i undersøkelsesprosjektet verdifull og tidligere utilgjengelig informasjon. Selv om de har blitt fjernet fra sin arkeologiske opprinnelige plassering og sammenheng, kan de fleste av disse gjenstandene identifiseres og dateres i forhold til de som finnes på andre steder. Vi har utviklet ny teknologi for å studere funnene fra Tempelhøyden, og har implementert avanserte kvantitative og analytiske metoder for å forstå betydningen av fordelingen av funnene i de utgravde massene av «avfall».

Hver bøtte med jord som vi sikter inneholder gamle gjenstander fra nesten alle perioder siden stedets opprinnelse for rundt 3000 år siden. De vanligste kategoriene av funn er keramikkfragmenter, biter av glassgjenstander, metallobjekter, dyrebein, bearbeidede steiner og mosaikkfliser.

I tillegg til hovedkategoriene, er det mange spennende funn, som fragmenter av steinkar, smykker, perler, terrakottafigurer, pilspisser og andre våpen, vekter, tilbehør til klær, spillebrikker og terninger, objekter av bein og skjell, møbeldekorasjoner, pyntegjenstander, elfenben og fragmenter av inskripsjoner på stein og keramikk.

Smykker fra ulike perioder. Funnene omfatter halvedelsteiner, glass, bronse, sølv og gull.

Det er også typiske arkitektoniske levninger, som omfatter fragmenter av søyler og deres søylekroner, fragmenter av mosaikkgulv, tilskårne og dekorerte fliser, fresker (veggmalerier) og glaserte veggfliser.

Til dags dato har siktingsprosjektet avdekket over 5000 mynter, alt fra små sølvmynter fra det 4. århundre f.Kr. til de som er preget i moderne tid. Blant disse er noen meget sjeldne og spennende mynter som for eksempel halvsjekler i sølv, detaljert omtalt nedenfor.

Utvalgte mynter fra Andre Tempelperiode

Pilspiss av bronse datert til 10. århundre f.Kr., kong Salomos tid. Pilspisser fra denne perioden er sjelden funnet i Israel, og det kan være bevis for eksistensen av en væpnet styrke i Jerusalem og på Tempelhøyden i denne perioden.

Fra det Første Tempels periode (1000-586 f.Kr., fra kong David til ødeleggelsen av det første tempelet) er det en overflod av keramikkfragmenter som stammer fra boller, gryter krukker og mugger, samt kalker, pidestaller, rangler, og terrakottafigurer (for det meste firbente dyr, men også menneskelige kvinneformede fruktbarhetsfigurer). Andre funn fra denne perioden inkluderer stein for bruk med slynger, steinvekter, en bronsepilspiss fra kong Salomos tid, og en annen sjelden pilspiss av bronse som ble brukt av den babylonske hæren som ødela det første tempel.

Gjenstander som ostrakoner (skrift på potteskår) og segl av leire (bullaer). Et segl har innpreget det hebraiske navnet ליהו … og אִמֶר, som betyr «(Tilhører) […] lyahu (sønn av) Immer». «Immer» var navnet på en prestefamilie nevnt i bøkene til Jeremias og Krønikene.

Et preg av et segl fra 7. århundre f.Kr. med gammel hebraisk skrift. Dette seglet er den første gamle hebraiske inskripsjon noensinne funnet på Tempelhøyden og er bevis på den administrative aktiviteten i det første tempel.

Dette seglet med preg er den eldste hebraiske inskripsjonen som noen gang er funnet med opprinnelse fra Tempelhøyden, og vitner direkte om de administrative aktiviteter i første tempels periode.
Andre funn inkluderer et kjegleformet segl fra kong Salomos tid som viser to dyr, et svart steinsegl som viser en gaselle, og et segl laget av halvedelsten, blå lapis lazuli.

Under Andre Tempelperiode (515 f.Kr. til 70 e.Kr.) undergikk tempelet og tempelplassen flere byggeprosjekter, primært under kong Herodes og hans etterkommeres regjeringstid. Funnene fra denne perioden inkluderer flere keramikkskår, spesielt fra gryter, og mange brente ben fra husdyr. Disse funnene kan knyttes til de massive valfarter til tempelet som er beskrevet i de skriftlige kildene. Under sikting av de utgravde massene fant vi også fragmenter av bygningsdeler som kan være restene av flotte søyleganger som omkranset Tempelhøyden, eller kanskje til og med rester av selve tempelet!

Funnet av mer enn tusen fragmenter av gulvfliser i en rekke former, størrelser og farger utgjør en samling som gir god innsikt.

Et fragment av en kunstferdig dekorert frise. Det gjengir et akantusblad som er typisk for Herodisk arkitektur. Steinen har brennemerker og kunne ha sin opprinnelse fra selve templet!

Disse er identifisert som gulvfliser brukt i en utleggingsteknikk kjent i den romerske verden som opus sectile, hvor flisene ble satt sammen på forskjellige måter for å danne rike geometriske mønstre. Skriftene til Flavius Josefus vitner om at denne teknikken ble brukt som ornamenter for de åpne domstolene som omringet tempelet:

Forgårdene som ble eksponert for himmelen ble lagt med steiner av alle slag (War 5 5: 2.).

Josefus’ beskrivelse er helt i tråd med våre funn og gir oss muligheten til å foreslå en omfattende rekonstruksjon av Tempelhøydens plasser.

Vi har funnet romerske pilspisser som kan stamme fra den romerske beleiringen før ødeleggelsen av tempelet. Siktet jord inneholder store mengder aske fra gjentatt forbrenning. Dette kan også bekrefte templets ødeleggelse.

Gulvfliser i ulike former, farger og størrelser som ble brukt i tilskårne fliser (opus sectile) i romersk gulvleggingsteknikk i kongelige byggverk. Denne type gulv er nevnt i skrifter av Flavius Josefus angående gulvet ved de åpne forgårdene som omringet tempelet.

Et utkast til rekonstruksjon av Templets forgårder I henhold til Flavius Josefus’ skrifter og gulvflisene som er funnet av Undersøkelsesprosjektet.

Pilspisser fra Andre Tempelperiode

Våre funn fra yngre romertid (70-324) er ikke så mange som i andre perioder, men gjenspeiler den hedenske bruk av området under romersk kontroll. Disse funnene inkluderer leirfigurer, mynter, keramikk, spillebrikker, og bevis for et verksted med beinverktøy på stedet.

Terninger av ben og elfenben fra den romerske perioden. Jødisk lov fra det aktuelle tidspunktet, Mishnaen, diskvalifiserer som vitne enhver person som spiller med terninger (Babylonsk Talmud 24b).

Den bysantinske periode (324-638) er også rik på arkeologiske levninger, inkludert mosaikkfliser, takstein, korintiske søylekroner, kirkekorbuer og mange mynter. Keramikkgjenstandene består av mange oljelamper, hvor noen har en feilstavet gresk inskripsjon, og andre smykket med et kors eller stiliserte korsformede lampehåndtak. En viktig samling av krusifikser og korsformede anheng av forskjellige stiler og materialer er også funnet. Noen av dem har bildet av Jesus som fremstår som relieff eller som en gravert tegning.

Det vell av funn fra bysantinsk tid motsier den vanlige antagelsen at Tempelhøyden ikke var i bruk og ikke hadde bygningsstrukturer i denne perioden.

Bygningsrester av marmor og kalkstein fra den bysantinske perioden.

En stor andel av funnene stammer fra tidlig islamsk periode (638-1099 e.Kr.)

Forgylte glassmosaikkfliser fra tidlig islamsk periode som er fjernet fra Klippedomens yttervegger under senere renoveringer.

Klippedomen og Al Aqsamoskeen ble påbegynt i begynnelsen av denne perioden. Disse byggverkene ble renovert og ombygd i senere perioder, noe som førte til at bygningsdeler og arkitektonisk utsmykning ble fjernet. Restene ble dumpet på østsiden av Tempelhøyden.
Slike renoveringer førte til at de storslåtte forgylte utendørs mosaikkene på Klippedomen ble byttet ut med glaserte veggfliser i 16. århundre e.Kr, og at gulvflisene i Klippedomen og Kjettingdomen ble byttet ut i vår tid. Undersøkelsesprosjektet har funnet titusener av forgylte mosaikkterninger som stammer fra ytterveggene til Klippedomen, så vel som mange marmorfragmenter fra ulike bygningsdeler. Noen av disse bygningsdelene ble brukt u Umayyadenes konstruksjoner, skjønt de har sin opprinnelse fra bysantinsk tid, eller helt tilbake til Andre Tempels periode.
I tillegg er det funnet gravert keramikk, perlemorintarsia, smykker, spillebrikker, mange mynter (også av gull) og steiner med inskripsjoner.

Funnene som Undersøkelsesprosjektet har gjort, bidrar i betydelig grad til akeologisk og historisk forskning om Korsfarertiden (1099-1187). Tempelhøyden forbindes vanligvis med Tempelridderne i denne perioden. Ridderne brukte Al-Aqsa-moskeen som hovedkvarter og gjorde om den store underetasjen i sørøst til stall for hestene sine, kalt “Salomos staller”. Jorden vi har undersøkt kommer fra området hvor Salomos staller lå og har gitt mange gjenstander fra korsfareraktivitet, som blant annet omfatter pilspisser og hesteskonagler som brukt av typisk europeisk middelaldersk kavalleri og i rustninger.
Disse funnene er de første arkeologiske bevis for at Tempelridderne tok Salomos Staller i bruk. I tillegg er den største og mest varierte samling av sølvmynter som noen gang er funnet fra denne perioden i Jerusalem oppdaget av Undersøkelsesprosjektet. Blant disse er ekstremt sjeldne mynter og en unik Tempelriddermedalje. Korsfarterfunnene omfatter mange korsformede anheng, keramikk og arkitektoniske levninger. Mange opus sectile (tilskårne) gulvfliser – som ble lagt i Klippedomen og fjernet i senere perioder – ble gjenfunnet i siktingen, slik at vi kan rekonstruere forseggjorte gulv i Klippedomen under korsfarertiden.

Hesteskonagler fra Korsfarertiden som tilhørte Tempelriddernes hester oppstallet i ”Salomos staller”.

Vi har oppdaget et antall arkitektoniske elementer fra de senere islamske perioder (1187-1917). Mest bemerkelsesverdig er de glaserte flisene som ble brukt av Sultan Suleiman Den Store for å erstatte glassmosaikkflisene som opprinnelig prydet de utvendige veggene i Klippemoskeen.

Videre har tusenvis av mynter fra Mamelukk- og ottomanske perioder bidratt vesentlig til den numismatiske utforskningen av denne perioden. Dette gjelder også for de rike forekomstene av keramikk fra denne perioden, som vi planlegger å publisere meget detaljert. Andre funn fra disse periodene omfatter mange smykker, klespynt, militære merker og emblemer, gammel muskettammunisjon og flintlåser, et enormt antall ottomanske tobakkspiper, og mye mer.

Ottomanske personlige bronsesegl. Blant dem er seglet til Abd al-Fattah al-Tamimi, som fungerte som stormufti av Jerusalem i begynnelsen av det 18. århundre.

Undersøkelsesprosjektet har vist seg å være en enestående og uuttømmelig kilde til kunnskap om Tempelhøyden. Arkeologiske funn som lå skjult i Tempelhøydens jord i tusenvis av år kan nå bli vitenskapelig analysert og publisert for første gang. Resultatene av dette arbeidet vil kaste mer lys over Tempelhøydens fortid; utbyggere og gjenoppbyggere, religiøs og samfunnsmessig betydning, forsvarere og erobrere.

I dag, ti år inn i dette prosjekt, er omtrent halvparten av restene som er fjernet fra Tempelhøyden blitt undersøkt. Prosjektet fortsetter i uforminsket styrke og mange flere funn er klar for oppdagelse.

For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk. (Jesaja 56:7)

Tempelhøyden er hellig for mer enn halvparten av verdens befolkning. Ifølge Bibelen, er det stedet der himmel og jord møtes, stedet der tempelet – som ble utpekt til å være et episenter for alle fasetter av religiøst og daglig liv – sto, ankerpunktet hvorfra Guds ord ble spredt ut til verden. I dag er det jødedommens helligste sted, hvor det Første og Andre templet gang stod, og er fortsatt det sentrale punktet i de jødiske lengtende bønner. For kristne er det stedet til tempelet som Jesus kjente. Det er det tredje helligste stedet i islam, stedet hvor av Klippedomen og Al-Aqsa-moskeen står. Alt som skjer på Tempelhøyden gir gjenlyd i hele verden.

Til tross for at Tempelhøyden er nevnt mange ganger i Bibelen og i andre viktige gamle historiske kilder, forblir fortiden et mysterium. Ingen arkeologisk utgravning har noensinne funnet sted på området på grunn av den politiske følsomheten. Fraværet av arkeologiske data er årsaken til mange uløste historiske spørsmål som er gjenstand for mye vitenskapelig debatt.

Kart over Gamlebyen i Jerusalem som viser de største utgravingene som er gjort de siste 150 år. Legg merke til det store blanke rektanglet som representerer Tempelhøyden, der ingen systematiske utgravinger noen gang har funnet sted.

Tempelhøydens Undersøkelsesprosjekt er så nær som noen noensinne har kommet til utgravinger på selve Tempelhøyden. Funnene som er gjort i løpet av de siste ti årene er de første arkeologiske data noensinne som stammer fra grunnen på Tempelhøyden. Publisering av resultatene fra vårt arbeid vil kaste mer lys over den lange historien til dette hellige stedet, og forhåpentligvis bidra til å løse mange av disse debattene.

For eksempel, tviler noen forskere på at Tempelhøyden ble knyttet til Jerusalem i løpet av det 10. århundre f.Kr. (kong Salomos tid) men foreslår at Jerusalem ikke var en hovedstad, men heller en liten landsby. Våre funn motsier denne påstanden og bekrefter Bibelens beretning om Jerusalem i løpet av denne perioden.
Dessverre har mange utgravninger ikke klart å produsere en vitenskapelig publikasjon av funnene. Upubliserte funn har liten verdi for arkeologisk forskning. Det er som om de aldri hadde blitt funnet. Vi kan ikke tillate at dette skal skje med funnene fra et så viktig område som Tempelhøyden.

I tillegg er i dag Tempelhøyden åsted for konflikter og tvister som oppstår i hovedsak grunnet uvitenhet og desinformasjon. Det er det mest omstridte stykke land på planeten vår. Selv om forskere (inclusive muslimske forskere) bekrefter eksistensen av de jødiske templene på stedet utenfor enhver tvil, har palestinske muslimske politiske ledere de siste tiårene fremført nye påstander som helt fornekter eksistensen av det første og andre templet på stedet. Publiseringen av Tempelhøydens Undersøkelsesprosjekts funn vil skape mulighet for kvalifisert dialog og forhåpentligvis bidra til å redusere politiske konflikter. Uvitenhet underbygger flere konflikter og tvister mens kunnskap hjelper oss til å forstå hverandre.

Det er derfor vi ber dere om å støtte vår innsats for å bringe frem i lyset historien om Tempelhøyden, et sted av betydning for milliarder av mennesker over hele verden, og for å forebygge at disse antikviteter og deres historie går tapt ved skadeverk og ulovlig bygging.

Mer enn en halv million funn befinner seg i vårt laboratorium og venter på bearbeiding og analyse. Denne studien og publikasjonen er en enorm oppgave som krever flid og kompetanse av mange forskere. Driften av siktingsstedet er foreløpig finansiert av Ir-David Stiftelsen, men vi mangler midler til forskning og publisering av funnene. De økonomiske bidragene vil bli anvendt til følgende oppgaver:

Tempelhøydens Undersøkelsesprosjekt handler om en ånd av frivillighet og å ta ansvar i saker som er av betydning for allmennheten.

Siden du fortsatt leser denne teksten, er det klart at du forstår viktigheten av prosjektet vårt, og at du deler vårt engasjement for fremtiden til Tempelhøyden.

Under den andre tempelperioden, uttrykte hver person sin tilknytning til Tempelet ved å bidra med en halv sjekel sølv årlig for å finansiere driften. Skatten ble inspirert av den bibelske forpliktelse i 2. Mosebok:

Hver den som telles, skal gi en halv sjekel etter helligdommens vekt, som er tjue gera på en sjekel. Denne halve sjekelen skal være en offergave til Herren.

(2. Mosebok 30: 13)

I andre tempelperiode ble denne tempelskatten betalt ved hjelp av spesielle halvsjekelmynter av sølv, sannsynligvis preget på Tempelhøyden. Vi er heldige som har funnet en slik mynt preget i det første året av det store jødiske opprøret mot Roma (66/67 e. Kr.) Dette sjeldne funnet – vår egen halvsjekel av sølv – har inspirert oss til å lansere vår Halvsjekel-kampanje, der vi kan dele med alle arbeidet med å bringe frem i lyset den ukjente historien om Tempelhøyden.

En sjelden sølv halvsjekel mynt funnet i de siktete massene. Advers: Kalken fra Templet med bokstaven Aleph på toppen. Aleph betyr “År ett”. Rundt er ordene “en halv sjekel”. Revers: En gren med tre granatepler omgitt av ordene “Hellige Jerusalem”. Disse myntene ble brukt for å betale den årlige tempelskatten i henhold til Bibelens bud i 2. Mosebok 30: 13-15.

Nåverdien av en sjekel kan beregnes ved å undersøke kjøpekraften i bibelsk tid. Den bibelske sjekel som ble brukt i tabernaklet var lik 20 gera. Gera var den daglige lønn for en arbeider. Så en halv sjekel representerte ti dagers lønn for en vanlig arbeider.

Hvor mye tjener du på ti dager?

Et 4 gera-lodd som ble funnet under siktingen.

Vi forventer ikke å motta slike summer fra alle; men vi håper at du har blitt inspirert av ideen om at alle kan finansiere vår sak til en viss grad. Mennesker som deler vår bekymring for Tempelhøydens fremtid kan hjelpe med å bringe frem i lyset de nedgravde skattene med sin egen personlige halvsjekel.

Selv uten en halvsjekel donasjon, kan du hjelpe ved å dele denne nettsiden og video via sosiale medier – på Facebook og Twitter. Bevisstgjøring om Tempelhøydens Undersøkelsesprosjekt i samfunnet, og selv rundt ditt eget middagsbord, vil hjelpe oss med å gi stemme til den skjulte historien til ett av verdens mest hellige steder.
Vi oppfordrer deg, hvis du ikke allerede har gjort det, å besøke siktingsstedet i Emek Zurim National Park i Jerusalem, og ta med dine venner. Bli med oss å oppleve spenningen med å utvinne de gamle restene av Tempelhøyden. Klikk her for informasjon om hvordan du kan delta.

Nedenfor er det koblinger til de mange rapporter om Tempelhøydens Undersøkelsesprosjekt som har stått omtalt i media de siste år og som er tilgjengelige på Internett.

Smithsonian Magazine

National Geographic Magazine

Jerusalem Post

Israel Hayom

AP